Siste bloggen?

I dag har jeg hjemmekontor i kjære Vikersund, og tenkte å bruke noen minutter på kontorbloggen. Det som slår meg, er at det kanskje er den siste kontorbloggen jeg skriver? Min tid som generalsekretær ebber ut, og første dagen etter påskeferien er en optimistisk, motivert og lærevillig Siv på plass for å ta over roret.

Det blir trist! Jeg gruer meg til å slutte i Senterungdommen. Jeg kommer til å savne alle folka som jeg kommer til å se mye sjeldnere, all latteren og de kjappe replikkene på konotret, alle reisene og opplevelsene, alle de artige festene, de heftige diskusjonene og det gode samholdet.

Men det skal jo bli en ny, spennende og deilig erfaring å få FRI i helgene. Å jobbe "åtte til fire" noen dager. Å kunne gå hjem fra jobben uten konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke gjorde enda litt mer for den organisasjonen som jeg er så glad i. Å faktisk kunne planlegge å dra på hytta med kjærsten hvis det blir fint vær til helga. Det blir fint.

Også er det ei tid for alt. Jeg nærmer meg pensjonsalderen i dette gamet. Bra at det står yngre krefter klare til å ta over. Det er ålreit å forlate ei skute som er på rett kjøl, der medlemstallet har kryssa tusen og er på vei oppover, der sentralstyret jobber målretta for å nå måla i arbeidsplanen, der økonomien har fått gode rutiner og er under kontroll, og der optimismen råder!

En organisasjon husker kort. Om to år er jeg fjern fortid, og mange aner ikke hvem jeg er. Kanskje er det litt vemodig. Men det er også tegn på dynamikk og utvikling. Det er jo hardt å innrømme at en ikke er uunnværlig. Men jeg trur Senterungdommen går stadig bedre tider i møte. Uten meg ved roret.