Julehilsen

Man vil kanskje ikke tro det, men man er allerede nå på slutten av året man føler startet for noen måneder siden. Sommeren som gikk så alt for fort er forlengst forbi og landsmøte man følte var i går ble avviklet for nesten to måneder siden. Men vi har rukket en god del på disse to månedene. Christina har vært Norge rundt og er i godt i gang med å besøke fylkesstyrene rundt om i landet. Hun har også rukket og markere Senterungdommen i debatten om kjønnsnøytral verneplikt. Hun har også gitt klar beskjed til Åslaug Haga om å kreve utredning av alternativene til EØS, og at dette skal være et av kravene før det forhandles om Soria Moria II. I tillegg har Hilde jobbet med Vest-Sahara og jeg har endelig fått på plass diskusjonsforumet for våre medlemmer.

Vi oppfordrer våre medlemmer til å ta en liten pust i bakken nå, sånn at batteriene er ladet opp og dere er klare for kamp igjen på nyåret. Dere har fortjent en liten ferie. Dere har bidratt bra i år. Det har vært gode besøkstall på arrangementene våre og i valgkampen jobbet mange av dere veldig hardt og det skal dere være stolte av. Senterpartiet hadde før valget flest ungdommer på listene rundt om i landet og etter 10 september kom godt over 100 stykk inn i kommunestyrene og fylkestingene rundt om i landet. Dere engasjerer dere og bryr dere om hva som skjer i landet vårt og det er et viktig engasjement som Norge trenger.

Har fra kontoret vil vi ønske alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år!

En nær-Russland opplevelse

Senterungdommens Fylkesrunde fortsetter, og forrige uke var det generalsekretærens tur til å reise ut på eskapader. Direktefly til Kirkenes var jo alle tiders, men det tar over 2 timer. Det er omtrent som å fly til Paris, det. Dette landet er LANGT!

Forvirra søringer som meg må inrømme at besøk i Barentsregionen ikke er så reint lite eksotisk. Fikk besøkt Barentssekretariatet og lært om samarbeid med Russland, Finland og Sverige i Barentsregionen og lærte masse nytt.

Resten av dagen ble en nær-Russland opplevelse: Vi dro på Spareland i Kirkenes. Tenkte å få oss noe mat. Over døra hang, som seg hør og bør, et digert neonskilt. Det oppsiktsvekkende var at under Spareland, sto det som antagelig betyr akkurat det samme - på RUSSISK. Og når jeg kikka meg rundt var det akkurat sånn med alle andre skilt også. Weird! - Ikke rart at vi søringer ikke alltid skjønner utfordringene i Kirkenes. Verden ser litt annerledes ut helt nord og øst i Norge.

Etter et supert fylkesstyremøte, med disse supre jentene, var vi innom Basen for å støtte opp om musikk/dans/drama-linja i Kirkenes. Det burde være innlysende at tilbudet skal opprettholdes når det er 50 mil til nærmeste alternativ. (akkurat som elever fra Oslo ville aksepteres at de ble sendt til Trondheim hvis de ville gå på danselinja... særlig!)

Nær-Russland opplevelsen fortsatte om kvelden. Da kjørte vi innover Pasvikdalen, langs Pasvikelva. Der så vi rett over på Nikel og de russiske fabrikkpipene, bare noen meter unna. Vel hjemme hos Cecilie fikk vi servert russerkrabbe, eller Kamchatka som det vel heter sørpå. Fantastisk!

I'm back baby:D

Etter tre uker med en pust i bakken i vakker Østerdalsnatur med mye snø har jeg funnet veien tilbake til Akersgata 35 og en snøfri og mørk hovedstad.

Jeg hadde venta meg stående applaus, med ballonger, plakater og iskake når jeg kom inn døra her i går morges, men den gang ei. Etter 20 minutter i kontorstolen og etter at jeg hadde funnet ut at jeg hadde 257 uleste eposter i innboksen min kommer generalen luskende inn på kontoret. Uten en eneste ballong og ei heller ingen plakat. Den andre sjefen, den nyvalgte lederen har jeg ikke sett enda!

Jeg hadde i lengste laget håpet at jeg ville få en skikkelig velkomst i dag, en med iskake, plakater, ballonger og applaus. Jeg tenkte at de sikkert trengte en arbeidsdag til å planlegge velkomsten, men heller ikke i dag var det noe applaus, iskake, ballonger eller plakater. For i dag var det nemlig ingen her. Ja du hørte riktig. Her sitter jeg morsplitt alene!!!!

Men, men.......det er koselig å være tilbake da! Og om noen dager er vi alle sammen samlet på kontoret igjen, det blir bra!

Thomas