Ååååh, Klækken blir bra!

Nå har inspektørene Bjørnstad og Grønhovd vært på Klækken og sjekka forholda. Birger Marius er klar for å ta imot minst 150 senterungdommer på Vårslepp, og forholda så ut til å ligge glimrende til rette! Innstillinga var: vi fikser alt. Så buss er i orden, mat er i orden, rom til alle tootjue kursa er i orden, tekniske duppeditter er i orden, musikk til festen er i orden, salonger til gruppearbeid fins i søkk og kav... så her skal vi nok få det bra.

Og hvis du lurte: vi fiksa også utvida åpningstid for bassenget på fredagskvelden, sånn at det nok skal bli tid til en svømmetur både inne og ute for alle oss badeelskende :-) Så ja: detta blir bra. Det er bare å melde seg på. Og som du sikkert visste: fristen er ellevte mars.

Jæ gleder mæ!

Vårsleppmodus

I går kveld jobba jeg til nesten tolv. Var litt sliten da, men det går jo an når det er morro. Det er Vårsleppmodus på kontoret. Nå gjelder det å få innledere, tidspunkter, deltakere, busser, fly, kurslokaler og meny til å gå opp. Det er en kabal, men resultatet blir bra!

Neste uke skal vi på tur til Klækken for å sjekke ut forholda. Det blir spennende, der blir oppgaven å få kabalen med kurslokaler til å gå opp...og kanskje vanker det en god lunsj på oss i samme slengen. Det hadde jo ikke gjort noe:-)

Vårsleppmodus er ei fin tid. Det innebærer mange folk i sving. Men det innebærer også en del masing. Fint at Kjersti tar en del av den jobben, så må jeg bare slite med Stortingsrepresentanter, minstre og andre som helst ikke vil gi beskjed i særlig god til på forhånd. Men det er vel bare å ta på seg det MEST innsmigrende smilet og den smørblide stemmen og håpe å få lurt dem ut til Klækken en tur.

Wish me luck! Vi sees på Vårslepp.

Neste stopp: fhihkihlgihtig

- Nå må noen blogge snart.
- Ja, je kan ta det je.
Sånn starter historien som nå gjør at jeg sitter her klokken 10:07 i Akersgata 35 og på harde livet prøver å finne et emne og blogge om. Jeg tror jeg har ett so here goes:

Som ekte stor-elvdøl så har jeg bittelitt vanskeligheter med å orintere meg her i den store staden. Det at t-bane nettet for meg er ganske stort, at det går busser på kryss og tvers, at det er høye bygninger og mange personer er forsåvidt ikke noe problem for meg til tross for at jeg er ganske så liten og vant til å kjenne alle sammen jeg møter på gata. Det jeg har problemer med er: nesjonalchtegat og drenelkks. Er det noen av dere som forstår hva det betyr? Ikke det nei?

Det betyr nasjonaltheateret og dørene lukkes. Det er nemlig sånn det høres ut når føreren av t-banen, trikken eller bussen drar munnen over mikrofonen så det kommer en 2sekunders skrapelyd gjennom høytalerne. Jeg må virkelig sitte og se ut av vinduet og hele tiden orientere meg om hvor jeg er for sjåførens uttalelse av både St. Hanshaugen og Jernbanetorget kan være: cheernaaget. Og når jeg så skal ut er jeg livredd for å passere dørene fordi førerens varsel om at dørene lukkes gjerne kan høres ut som om han nyser i mikrofonen. Ikke nok med det, men her om dagen når jeg var på vei hjem til Ullevål annonserer føreren av t-banen at neste stopp er Nationaltheateret. Og det tviler jeg veeeldig sterkt på for forrige stasjon var Blindern, banen heter Sognsvann og når jeg går av så står det Ullevål Stadion på plakaten.

Journalister, bygningsarbeidere og sammensvergelser

Det er altså helt utrolig. Hvis jeg var garva konspirasjonsteoretiker hadde jeg vært overbevist om at noen er ute etter Senterpartiet. På den siste uka har vi altså vært avsondra fra verden (les: uten internett) i tilsammen tre dager. Smertefullt hvor avhengig en blir av e-post og nettsøk i dagliglivet.. men i noen timer tenkte jeg i mitt stille sinn at vi like godt kunne brukt tida til å gå rundt juletreet. Men det er jo ikke sånn at jula varer helt til påske. Så vi slo det fra oss.

Første kabelbrudd var vanskelig og finne. Det var ei hovedlinje som var kutta over av en bygningsarbeider. Og hvor? Jo, på Tostrupkjellern: den største ølbula for journalister og politikere i dette landet. Vi er jo forsåvidt vant til at pressen er ute etter oss, altså. Men ikke på den måten. Men jeg er jo ikke konspirasjonsteoretiker, så det kan jo ikke stemme uansett.

Men da vi en uke seinere hadde et nytt kabelbrudd, ja da må jeg jammen innrømme at jeg begynte å lure litt.

Men nettet kom tilbake i går. Lykkelig legger jeg bort konspirasjonsteoriene og vender tilbake til e-post, kandidatskolering, valgkamp og mediejobbing. Satser på at pressen vil ha noe med oss å gjøre.